Pakistan
Det var en nydelig dag. Etter flere uker med varme, regnet det i dag. Fuktigheten lå i luften, og det luktet godt. Jeg elsket denne lukten av regn.
Det var helt stille rundt meg. Jeg så forsiktig rundt meg. Ingen. Jeg prøvde å komme meg opp, men den ilende smerten i magen, tvang meg tilbake. Jeg må komme meg opp, tenkte jeg. Jeg må vite hva det ble. Jeg bet tennene sammen, og dro meg selv oppover. Smerten i hele kroppen var helt forferdelig, men jeg kunne ikke la den overstyre hva jeg skulle. Det skulle finne ut var mye viktigere.
Jeg fant en stokk, som stå inntil veggen, og hinket bort til døren mens jeg støttet meg til stokken. Jeg merket at noe kaldt rant nedover beina mine, men jeg brydde meg ikke. Jeg må vite hva det ble.
Jeg åpnet døra til rommet forsiktig, og tittet ut. Den var ingen ute. Hvor er de? tenkte jeg i panikk. Jeg må finne ut hva det ble før Khalid våkner. Hvis jeg ikke rekker det…. Nei, tenkte jeg. Jeg kan ikke ikke tenke sånn. Jeg må finne dem fort.
Jeg gikk fra dør til dør, i håp om å finne søsteren min noen sted. Men det var helt stille i huset. Så kom jeg på det.. Baderommet.. Jeg gikk med raske skritt nedover trappen, og for hvert steg jeg tok, merket jeg smerten i magen øke. Jeg var helt svimmel, og svetten silte nedover pannen. Men jeg kunne ikke la smerten ta overhånd. Jeg gikk raskt til baderommet, og tittet inn. Jeg hadde rett. Der var de.
Alt jeg så var ryggen til søsteren min, som var bøyd nedover, og holdt noe som var i badekaret. Hun hadde ikke lagt merke til at jeg hadde kommet. Jeg gikk forsiktig nærmere, og det var først nå jeg tittet ned på klærne mine. De var helt røde fra buksen og nedover. Jeg tittet bak meg, og så de lange sporene etter blod etter meg. Jeg må få vasket det også, tenkte jeg fort.
- Du våknet, hørte jeg søsteren min si.
Jeg snudde meg og så på henne. Så på ansiktet hennes. Det avslørte alt. De røde, hovne øynene. Det triste ansiktet. Jeg trengte ikke å spørre henne det jeg egentlig hadde kommet for å spørre. Jeg kunne lese svaret ut fra ansiktsuttrykket hennes. Jeg skjønnte det. Det jeg hadde fryktet, det hadde skjedd. Det var en jente.. Igjen..
Jeg gikk fra dør til dør, i håp om å finne søsteren min noen sted. Men det var helt stille i huset. Så kom jeg på det.. Baderommet.. Jeg gikk med raske skritt nedover trappen, og for hvert steg jeg tok, merket jeg smerten i magen øke. Jeg var helt svimmel, og svetten silte nedover pannen. Men jeg kunne ikke la smerten ta overhånd. Jeg gikk raskt til baderommet, og tittet inn. Jeg hadde rett. Der var de.
Alt jeg så var ryggen til søsteren min, som var bøyd nedover, og holdt noe som var i badekaret. Hun hadde ikke lagt merke til at jeg hadde kommet. Jeg gikk forsiktig nærmere, og det var først nå jeg tittet ned på klærne mine. De var helt røde fra buksen og nedover. Jeg tittet bak meg, og så de lange sporene etter blod etter meg. Jeg må få vasket det også, tenkte jeg fort.
- Du våknet, hørte jeg søsteren min si.
Jeg snudde meg og så på henne. Så på ansiktet hennes. Det avslørte alt. De røde, hovne øynene. Det triste ansiktet. Jeg trengte ikke å spørre henne det jeg egentlig hadde kommet for å spørre. Jeg kunne lese svaret ut fra ansiktsuttrykket hennes. Jeg skjønnte det. Det jeg hadde fryktet, det hadde skjedd. Det var en jente.. Igjen..
